Akkurat nå i februar for 8 år siden tok livet mitt en fin vri!

Har du noen gang fått et spørsmål som har endret livet ditt totalt?

Det fikk jeg i februar 2013. Og trenger jeg å nevne at jeg på dette tidspunktet var på et slags bunnnivå, hvor jeg lette etter meningen med livet og hva jeg skulle bruke tiden min på fremover?

Jeg hadde et par års tid lett etter en mulighet til å finne meg en jobb som ga meg en dyp indre mening. De to siste årene hadde vært utfordrende både privat og på jobb. Det som var veldig bra var at jeg hadde en mentor som kunne hjelpe meg med akkurat dette. Altså finne min jobbvei videre i livet. 

Vi ble enige om at jeg skulle videre, og en blogg jeg leste om motivasjon pekte meg i denne retningen. Kort oppsummert sto det: Hvis du må motivere deg for å gjøre noe, bør du helst slutte å gjøre det. Og den traff spikeren på hodet. Jeg hadde i lang tid motivert meg til å gå på jobb og jeg hadde ingenting å gi. Det kostet meg utrolig mye å i det hele tatt møte på jobb hver dag, så da var valget åpenbart.

For å komme videre måtte jeg ta den veldig ukomfortable praten med min arbeidsgiver. Jeg ble veldig overrasket når jeg i dette møte fikk masse ros og lykke til videre. Det var veldig godt.

Fallhøyden var stor. Jeg visste jo ikke engang hva jeg hadde lyst til å gjøre. At det var skummelt er helt sikkert.

Jeg hadde min mentor, og vi jobbet videre med å undersøke kjente organisasjoner og bedrifter som kunne ha de samme verdiene som meg selv. Vi kom med flere gode alternativer som jeg skulle ta kontakt med. 

Men så skjedde det noe pussig. (Idag tror jeg ikke på tilfeldigheter, gjør du?) En nyvunnet venninne kom til meg en dag og sa:

Margrethe, hvordan får du så mye ut av pengene dine? 

Et godt spørsmål som sendte forunderlige bølger gjennom meg. Bølger av nysgjerrighet, skam (frykten for å ikke være bra nok), men mest av alt så ga det meg en følelse av å kunne bidra med noe. 

Min reaksjon ble derfor:

Jeg er ikke helt sikker, men vil du lære måten jeg håndterer økonomien min på? 

Det ville hun, og vi satt i gang med en type “brevkurs” eller e-post kurs hvor hun fikk oppgaver av meg, og løste disse. I tillegg brukte vi Skype til å snakke sammen. Jeg var allerede på denne tiden godt kjent med å ta onlinekurs, så det tekniske var ikke noen utfordring. 

Når jeg fortalte dette til min mentor, ble han i fyr og flamme! Han kom kjapt med navnet “Ditt Motto” og med underteksten “Orden i økonomien, og litt til overs”. Nå begynte ting å skje fort. Jeg tok kontakt med en webdesigner som laget både webside og logo og før jeg visste ordet av det så ble jeg denne våren en økonomiblogger. (er du nysgjerrig, kan du gå inn på www.dittmotto.no og se hva jeg jobbet med da) Første bloggpost var 13 mars 2013 og handlet om akkurat dette, altså hvordan jeg startet! Les det her.

Venninnen min som var godt i gang med å få orden i økonomien, fikk akkurat det. Oversikt, orden og en god plan på hvordan hun skulle håndtere økonomien sin videre. Og det gikk overraskende raskt! Dette tok jeg med meg videre. 

Sa jeg at livet mitt var litt hektisk på denne tiden? 

Altså jeg var sykmeldt, sa opp jobben, jeg startet firma, jeg hadde en 10 åring og en 1 åring og på toppen av dette så holdt jeg og kjæresten min på å bygge hus! Det setter jo det hele i perspektiv. Å bygge hus og si opp inntekten sin… Av og til er jeg modigere en jeg har godt av. 

Og det ble ikke bare med dette. Det viste seg at jeg også var gravid, så 19. november i 2013 ble vi også foreldre til en liten gutt og vårt barn nr. 4. Vi har altså 2 barn sammen og ett hver fra før av. 10 dager tidligere flyttet vi inn i helt nytt hus. 2013 var et begivenhetsrikt år kan jeg vel trygt oppsummere. 

Nå 8 år senere lever jeg av bedriften min. Dette er min eneste inntekt og jeg har en bedrift jeg elsker. Hvor jeg kan hjelpe fine kunder med økonomi og følelser. Hvor min personlige livsreise er interessant og spennende. Og hvor jeg lærer noe nytt hele tiden. De siste 3 årene jeg har drevet 100% for meg selv. 

Så selv om det også har vært en tøff reise, har den også vært utrolig spennende og givende. Og jeg får lov å holde på med det jeg elsker aller mest: Å hjelpe fine folk til å få en trygg og glad økonomi og en ro i livet. 

Jeg har ingen kolleger i bedriften, men jeg har et utrolig spennende og rikt nettverk med flotte folk som jeg kan lære av, henge med, inspireres av og gledes med. Jeg har en fin familie, som jeg ser langt mer enn jeg trenger fordi vi har hjemmekontor alle sammen. Det er helt skjønt. Og jeg har noen gode, nære venner som jeg elsker å være med. 

Kort oppsummert og moralen i historien er kanskje noe sånt som:

Hopp før du er klar, spør om hjelp når du står fast og tørr å gjøre det den indre følelsen i deg sier at du skal gjøre. Jeg tror ikke på tilfeldigheter eller flaks. Jeg er helt overbevist om at dette er meningen og at jeg blir vist veien jeg skal gå. 

Hver dag er ingen solskinnsdag, men jeg har en grunntone i livet som er lettere, lysere og gladere. Som gjør at jeg takler utfordringer på en måte som ofte overrasker meg, og som gjør at jeg søker det som gir meg livsglede. Jeg observerer den indre, negative dialogen og kan avsløre raskt når hjernen lurer meg til å la vær å gjøre det jeg bestemt meg for. 

Mitt motto er: Livet handler om å ha det mest mulig moro. 

Og når jeg er så heldig og blande jobb, hobby og livsoppgave i et, så er det moro på jobb. Så enkelt. 

La meg få inspirere deg til å ta et skritt i retning av ditt gode liv i dag. Hva skulle det ha vært?

Ønsker deg alt godt, Margrethe

PS: Tusen takk for at jeg fikk dele hele denne historien med deg <3